tirsdag 29. september 2009

Kapittel 5 Lyd

Oppgaver side 104

1: Feilaktig bruk av lyd.
Hvis man surfer på nettet og kommer over en side hvor en lyd spilles i bakgrunnen, kan dette både oppfattes som en behaglig eller veldig plagsom lyd, derfor bør det alltid være lagt opp slik at volumet på lyden kan reguleres, eventuelt slås av.
Hvis en lyd spilles veldig høyt, eller lyden har en veldig lav frekvens er det godt mulig at den oppfattes som noe ubehagelig.

2: Digitalisering av lyd.
Vil man gjøre et analogt signal om til et digitalt signal, så blir man nødt til å måle det analoge signalet med jevne mellomrom. For hver gang signalet blir målt, får vi en tallverdi som vi kan lagre digitalt. Hvis vi måler signalet ofte nok, kan vi gjenskape det opprinnelige signalet ut ifra tallverdiene vi har lagret ved hver måling. Hvor ofte vi må måle eller ”sample” som det også kalles, et analogt signal, måles i Hertz. En samplingsrate på 8 KHz betyr at det foretas 8 tusen målinger per sekund
Hver måling som foretas må ha en viss presisjon for at vi skal kunne gjenskape signalet riktig. Vi kaller dette oppløsningen til målingen. I og med at vi skal lagre målingene digitalt, regner vi gjerne oppløsningen i antall bit. Hvis vi bruker en oppløsning på 8 bit, kan vi for eksempel lagre målinger med 256 forskjellige verdier.
CD-formatet bruker en målingsrate på 44,1 KHz og en oppløsning på 16 bit (65535 forskjellige verdier).

Nå for tiden lagres lyd digitalt. Tidligere ble den lagret analogt, men grunnen til at man nå har gått over til å lagre den digitalt i stedet er at det er en mer praktisk måte og lagre, behandle og overføre lyd på.
Det digitale lagringsformatet gjør det lettere å flytte informasjonen fra et sted til et annet og samtidig unngå tap av kvalitet. F. eks til en PC eller en Mp3-spiller.
Lyden blir bedre når den er digital enn når den er analog.
Det blir plass til flere radiokanaler på en radio dersom lyden som blir sendt, er digital.
Tilleggsinformasjon som for eksempel programoversikt, kommentarer og tittel på melodier eller hva annet som spilles i form av tekst på et display på radioapparatet. Dette gjelder også på for eksempel MP3-spillere.


3: Jobb i firmaet Lyrikkbua.
Jeg ville sagt nei takk til jobben, fordi man trenger ”proft” utstyr for å lage ”proff” lyd, det holder ikke med en billig pc-mikrofon. Kvaliteten på lyden hadde ikke blitt proff i det hele tatt med slikt utstyr.

4: Nedlasting av lydfiler.
Jeg ville valgt å bruke filformatet mp-3, fordi det tar lite plass, har god kvalitet og kan spilles av i de aller fleste lyd avspillere.

mandag 28. september 2009

Rakett

Her var oppgave å legge en film inn i flash, så hvis man klikker på bilde, så vises det en film av en rakett-utskytning.


Rakett by ~Erikdn on deviantART

Start og Stopp animasjon

Denne animationen har en start- og en stopp knapp. Klikker man på start-kanppen begynner kula ovenfor knappene å bevege seg. Trykker man deretter på stopp-knappen, slutter kula å bevege seg, enkelt og greit.


Start - stopp by ~Erikdn on deviantART

Lydspiller

Det er for øyeblikket ingen musikk vedlagt i lydspilleren, denne fikk jeg ikke lastet opp.
Lydspilleren er laget slik at den ene sangen starter når man trykker på "lyd1" og den andre starter når man trykker på "lyd2".
Trykker man på pauseknappen når en sang spilles, så stoppes sangen midlertidig. Trykker man deretter på playknappen, så fortsetter sangen der den ble stoppet. (kanskje litt unødvendig å forklare dette, men jeg gjør det likevel)
man kan når som helst klikke på lydknappene igjen, også under en sang. Gjør man dette stopper sangen som spilles og den sangen som skal være tilkoblet kanppen starter.

Grunnen til at ikke sangene er inne i lydspilleren, er at sangene ligger lagret på pcen som spilleren ble laget på, de ligger altså ikke på serveren og kan derfor ikke spilles av.


Lydstyring by ~Erikdn on deviantART

tirsdag 22. september 2009

Kapittel 1 Innledning

MULTIMEDIA:
Multimedieproduksjon er det ferdig produktet som inneholder multimedia. Multimedia er en kombinasjon av minimum 2 typer medier. Eksempler på disse mediene kan være tekst, lyd, animasjon, og video.

Multimedieelementer er ulike medier som kombineres med en multimedieproduksjon.

En multimedieproduksjon kan deles i to deler:
- innhold
- brukergrensesnitt


BRUKERGRENSESNITT:
Brukergrensesnitt er det brukeren ser og hører og det som gjør at innhold kan hentes frem og vises på forskjellige måter. Består ofte av trykknapper og menyer.


KVALITET PÅ MULTIMEDIEPRODUKSJONER:
Kvaliteten på et produkt kan vurderes ut ifra ulike kriterier som f. eks.
- teknisk kvalitet, som kan bestå av ulike elementer som tekst, grafikk og lyd. Kvaliteten i et bilde kan for eksempel vurderes ut i fra antallet piksler det er i bildet. Bitraten kan si noe om lydkvalitet og antall bilder per sekund kan fortelle en god del om kvaliteten i en animasjon.
- designkvalitet, som er den grafiske og funksjonsmessige kvaliteten på grensesnittet.
- kvalitet på innhold, som er avhengig av tema og formål i multimedieproduksjonen. innholdskvaliteten til en nettavis kan ofte vurderes ut i fra hvor mange nyheter som finnes på siden, hvor nye de er og hvor mye informasjon man kan få ut av dem.


KOMPRIMERING:
Hvorfor er det nødvendig å komprimere enkelte filer:

Det kan være nødvendig å komprimere filer, dersom man ønsker at de skal ta mindre plass. For eksempel dersom man skal legge en eller flere filer inn på en minnepenn som ikke er stor nok til at den får plass til filen/-e i opprinelig størrelse. Da kan man komprimere filen/-e slik at de tar mindre plass. Komprimerende filer kalles også zippede filer.


Her er to eksempler på komprimering:
- Tapsfri komprimering (lossless) – ved denne typen komprimering reduseres datamengden på en måte som gjør at man kan gjenskape det man har komprimert feilfritt.

- Komprimering med tap av informasjon (lossy) – ved denne typen komprimering fjernes noe av informasjonen til filen/-e som blir komprimert. Man kan ikke se eller høre at denne informasjonen er blitt fjernet, men det er den. Eksempler på hvor denne typen komprimering blir brukt er i: MP3-filer, JPEG-filer og MPEG2-filer.

FORFATTERVERKTØY:
Forfatterverktøy er et program som brukes for å sette sammen forskjellig innhold til en multimedieproduksjon.
Vanligvis stilles det en god del krav til et forfatterverktøy, eller utviklingsvertøyet som det også kalles.

Her er noen av dem:

Det bør være mulighet for å:
- hente inn ulike typer innhold i programmet. I praksis vil det si at det er mulighet for å hente inn filer av ulik type for bilde, lyd og video.

- skrive, lime inn og redigere tekst.

- lage en grafisk design ved å flytte, skalere og rotere de forskjellige elementene i forhold til hverandre.

- kunne vise og forandre på elementer over tid.

- utføre forskjellige programmeringsmuligheter for å lage interaktivitet.
- publiisere den ferdige multimedieproduksjonen.

tirsdag 1. september 2009

01.09.09

I dag brukte jeg timen til å lese kapittel 3 og begynne på kapittelets oppgaver.

Det meste av timen gikk til å høre på en valgdebatt, så derfor ble timen relativt kort.